Jeg leder en profesjonsorganisasjon med over 9000 medlemmer. Vi jobber mange steder, først og fremst på sykehus og ute i lokalmiljøene der folk lever sine liv. Sammen med en rekke andre dyktige faggrupper utgjør vi daglig en forskjell for folks psykiske helse.

Men det finnes grenser for hva vi kan få til.

Innsatsen for å forebygge psykisk lidelser krever grep langt utover det helseprofesjonene er i stand til å ta alene.

Andelen tredoblet

Hvert tiende barn i Norge lever i relativ fattigdom. Andelen er tredoblet i løpet av de siste 14 årene.

Et slående eksempel fikk vi 30. juni i Aftenposten, da en anonym enslig mor fortalte sin historie «Det blir ikke ferie i år heller». At hun ikke er alene, fremgår av Barne-, ungdoms og familiedirektoratets oppvekstrapport for 2017.

Resultatene av utenforskap

Rapporten blir ekstra dyster lesning når vi vet at fattigdom er en av faktorene som sterkest predikerer psykiske helseproblemer.

Som profesjonsutøvere ser vi daglig resultatene av utenforskapet.

For barn og unge er prisen særlig høy: Mindreverdsfølelse, det å skjemmes over hvem du er og hva du kommer fra, er oppskriften på lav selvfølelse og gir grobunn for psykiske vansker.

Det kan være en stor mental belastning over tid å være den som velger å la være å gå i bursdag gang etter gang fordi mammas konto ikke kan bære en presang, eller aldri har noen ferieopplevelser å fortelle om ved skolestart.

Sosial utjevning som mål

Som psykologer vet vi mer enn de fleste om hvilken betydning kontekstuelle faktorer kan ha for livskvalitet.

Psykiske lidelser oppstår ikke i et vakuum.

Økte forskjeller påvirker både samfunnet, måten vi tenker på og ikke minst barn og unges egen fremtidstro.

«Ulikhetens pris», for å låne tittelen til den innflytelsesrike boken til de britiske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett, er større sosiale utgifter, mer vold, kriminalitet og utenforskap.

Derfor har vi i Psykologforeningen gjort «forebygging for barn og unge» til vårt politiske hovedsatsingsområde og sosial utjevning til et overordnet mål.

Viljen til å ta barnefattigdom på alvor

Og derfor denne appellen i et land som sakte sklir inn i feriemodus: Den mest høylytte delen av valgkampen gjenstår, og jeg har stor respekt for den politiske utfordringen det må være for Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og andre sentrale folkevalgte å prioritere mellom vellet av viktige saker som fortjener oppmerksomhet.

Ett tema vil være avgjørende for min personlige stemme: Viljen til å gi barn og unges oppvekstvilkår oppmerksomhet. Viljen til å ta barnefattigdom på alvor.

Denne teksten sto første gang på trykk i aftenposten.no 04.07.17