Motet til å rigge om

En av de hyppigste debattene om arbeidslivet i Norge handler om sykefravær. Det er for mye av det sies det, og ja – langtidsfraværet og graden av uføre i Norge er for høyt. Vi kunne gjort veldig mye mer for å hindre det. Skal man klare det må vi skifte perspektiv – fra hva som skjer når folk blir sykmeldte til hva som skjer lenge før det.

Norske bedrifter taper milliarder hvert år på at folk ikke trives på jobber de karrer seg ut av sengen for å gå på hver dag. Det å stå opp umotivert, savne å se den jobben man gjør i en større sammenheng, og komme hjem sent, med en burger fra McDonalds i hånden for å krasje utslitt i sofaen er mye dyrere enn alt korttidsfravær.

Debatten om arbeidslivet tar lite hensyn til at mennesket er mye mer enn en biologisk organisme som enten er syk eller frisk. Vi er skapende, reflekterende vesener som hver dag forsøker å manøvrere i et landskap der vi samskaper og medskaper mening, tilhørighet, sammenheng og vår plass i verden. Når vi er så mye på jobb som vi er blir det den arenaen som mest av alt påvirker hvordan vi ser på oss selv og vårt liv.

Hva er sykdom

Jobbene vi har utfordrer oss ofte, og de skal gjøre det. Distraksjoner, høy intensitet, opplevelse av flytende strukturer og uklare rammer er vanlig for mange. Uklart skille mellom jobb og privatliv, og nå i koronahverdagen opplevelse av usikkerhet, uforutsigbarhet, håndtering av hjemmekontor i kombinasjon med stengte barnehager, hjemmeskole og sykdom skaper nye og uventede utfordringer.

Det som er en et problem er at vi ofte definerer resultatet av dette, f.eks stress, søvnløshet, uro, håpløshet, mangel på opplevelse av mening, som del av en sykdom som skal ha rammet individet. Noe utenfor som ikke skulle vært der, som kan diagnostiseres og raskest mulig skal bort – med medisiner eller terapi.

Definisjonen av helse

Starten på denne forståelsen kan man finne i 1946, da Verdens helseorganisasjon slo fast at helse skulle defineres som «En tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse». Vedtaket var på mange måter en sensasjon. Det la vekt på sammenhengen mellom fysiske, psykologiske og sosiale forhold. Dette representerte et brudd med tradisjonell medisinsk sykdomsforståelse. Definisjonen slo fast at man ikke kunne sikre god helse uten å ivareta alle aspektene samtidig.

Men definisjonen har en stor svakhet, og den er blitt påpekt av mange; den fremstår som definisjonen på lykke mer enn som en definisjon på helse.

Når så WHO definerer selv en minimal reduksjon av subjektivt opplevd velvære som et helseproblem, er det ikke rart medisinindustrien, terapeuter av alle mer eller mindre kvalitetsikrede typer, og bruken av helseforsikringer har fått en eksplosiv vekst. Det interessante skjer nemlig når denne lykke- og velværedefinisjonen møter den allment aksepterte medisinske todelingen av organismens tilstand i enten frisk eller syk. Da blir ikke lenger fravær av lykke og velvære et helseproblem, det blir sykdom.

Konkurranse om mest behandling

Statens helseutgifter galopperer av gårde med dette perspektivet som det dominerende. I forsikringsbransjen ser vi også at denne tenkningen skaper en konkurranse om å tilby flest mulig behandlinger for å vinne kundene. 12, 24 eller 34 fysioterapitimer kastes etter folk så de skal vinne avtaler. Utgiftene løper, og forsikringene blir stadig dyrere. Fortsatt vondt i den nakken? Her er 10 timer til.

Få i helsetjenesten eller forsikringsbransjen spør; Hva gir deg mening? Er det det du fyller livet ditt med i dag? Opplever du sammenheng, at du kan påvirke tilværelsen din på jobb eller privat, at du har en retning, at du er del av noe større enn deg selv. Og om ikke, hvordan skal du finne tilbake til retningen, meningen og sammenhengen. Hva er det du egentlig trenger?

I min jobb som sjefpsykolog i Euro Accident er det nettopp dette fokuset jeg har. Vi er opptatt av riktig hjelp, ikke mest mulig hjelp. Vårt fokus er på at de vi snakker med og som får hjelp via oss skal bli holdbare over tid. Ikke bare oppleve et glimt av energi før alt blir som før igjen.

Hvorfor står du opp?

Når jeg spør folk jeg snakker med hvorfor de står opp om morgenen er den første reaksjonen ofte latter. Når jeg så fortsetter å holde spørsmålet opp for dem – skriver det på tavlen – og venter, så opplever mange et uventet ubehag. Da nærmer vi oss noe som for mange er veldig mye mer nyttig en mer fysioterapi, medisiner, enda en utredning eller terapi.

Min erfaring er at den som kan svare på hvorfor kan tåle det meste av stress, ubehag, uforutsigbarhet, lange arbeidsdager og et privatliv fylt av store bølger. De ser fremover fremfor bakover. De ser seg selv som del av noe større.

God ledelse

Hva skal så til for at man skal ha det sånn. Tilbake i arbeidslivet er min påstand at den god leder kan være nok. En moderne leder ser sin viktigste oppgave å være brobygger mellom alle de detaljerte oppgavene i hverdagen over til en større overbygning. En slik leder forstår at hens viktigste jobb er å sikre at alle forstår hvorfor de er der, hvorfor de gjør det de gjør. Det er å sørge for at alle føler seg trygge på at takhøyden er stor, at det å gjøre feil er lov, at det å ikke lykkes 120% med alle prosjekt er helt greit. Dette er en leder som har fokus på medarbeiderne og ikke slukes av å skulle nå et kortsiktig økonomisk resultat.

Det betyr ikke at en slik leder ikke stiller krav, at det ikke kan oppleves som stressende eller vanskelig å få jobben gjort. En slik ledelse vil likevel gjøre de ansatte mer robuste i møte med det jobben faktisk krever.

Faktum er imidlertid at mange ledere ikke ser sin rolle som en slik brobygger, og de føler ikke, eller har reelt sett ikke muligheten til å ha et langsiktig fokus fremfor et kortsiktig økonomisk perspektiv. Mange virksomheter ansetter ledere som er gode på å rapporter og iverksette direktiver ovenfra fremfor å lede.

Dessverre viser undersøkelser at svært mange mennesker jobber i virksomheter som ikke er motiverende, ikke gir opplevelse av kontroll, ikke er inspirerende, og som ikke gir dem mening eller opplevelse av utvikling.

Rigg om

Det å reagere på dette med å bli utmattet, miste opplevelse av retning og føle at gapet mellom det man sier man vil og det man gjør hver dag blir stadig større er ikke noen sykdom. Det er ingen lidelse. Det krever ingen diagnose. Det er en helt naturlig reaksjon på hvordan livet er rigget.

Det å ha det slik kan ses som en ressurs som kan gi grobunn for refleksjon rundt hva ubehaget kommer av, og hvordan man i større grad skal tette gapet mellom det man sier man egentlig vil og det man gjør. Denne utforskningen kan begynne med å borre i hva er det man vil, gjerne skrive ned refleksjoner rundt dette, og så legge en plan for hva som skal til for å komme dit.

Det å gjøre denne øvelsen krever ikke nødvendigvis masse terapitimer hos en psykolog, det krever ikke medisiner eller at man lærer seg meditasjon, yoga eller bestiger fjell for å finne seg selv. Det kan imidlertid kreve en samtalepartner du kan være åpen med og noen som kan veilede deg mens du forsøker å nå dine mål.

Det kan også kreve et stykke mot for mange. For endringene man finner ut at man trenger kan for noen være drastiske; som for eksempel å slutte i jobben, bytte karriere, selge firmaet man har bygget opp, reduksjon i lønn, posisjon og prestisje. Alt med konsekvensene for livet man selv og andre nære har blitt vant til å leve.

Sannsynligheten er imidlertid stor for at det å rigge om livet slik at man i større grad lever etter egne verdier og det som gir deg mening gjør at man kan stå opp motivert, evner å se den jobben man gjør i en større sammenheng, og komme hjem med overskudd. Livet ditt blir bedre, du blir mer robust i møte med krav, stress og bølgene i livet ellers. Det er bra for deg, dine nærmeste, bedriften du jobber i og samfunnet. Et super-kinder-egg det er verdt å smake på.


Teksten ble første gang publisert på euroaccident.no 29.01.21

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s